Kjempespringfrø vokste langs grøft. Bildet er tatt ved et jorde ikke langt fra Ommundsvatnet. Foro: Sweco AS
I disse dager pågår det omfattende kartlegginger langs ny planlagt E39 Mandal-Lyngdal øst. Sweco leter opp fremmede uønskede arter med høy spredningsrisiko, slik at man kan unngå å flytte disse til nye områder under anleggsarbeidet.
Hovedfokus denne gang er på massefyllinger, veier, jordekanter og andre steder der mennesker har bidratt til spredning av plantearter som ikke er naturlig forekommende i Norge.
Disse plantene er uønskede, fordi de på ulike vis fortrenger stedegne arter. De vinner ofte konkurransen om vokseplasser der jordsmonnet har blitt påvirket av graving eller dumping av jord eller organisk avfall. I henhold til forskrift om fremmede arter, skal alle som gjennomfører grave- og anleggsarbeider gjøre tiltak for å unngå at disse artene blir ytterligere spredt.
-Trafikkårer er spredningskorridorer. Frø hvirvels gjerne opp av turbulens, seiler bortover veien med vinden, eller følger med dekk og snøplog. Det trengs bare ett frø eller en liten plantedel for å etablere en ny koloni noen hundre meter unna, sier naturforvalter Janne Horn Erath i Sweco.
Mange av de uønskede artene har et spesielt fortrinn når man rører i jorden, og kan ligge latent i en frøbank som da aktiviseres. Altså må man være spesielt oppmerksom ved anleggsarbeid. For noen tiår siden ble også noen av artene, som Lupiner, brukt aktivt for å pynte opp veiskråninger, og ingen tvil om at det kan være vakre syn. Mange av artene er derfor også hagerømlinger. Hagelupin er det mest kjente eksempelet på dette.
– Slik kartlegging er ferskvare, og derfor vil det være veldig nyttig om maskinførere og vanlige folk lærer seg disse artene, også i ulike stadier som spire, knopp, blomst og gammel frøstand, mener naturforvalteren. Da kan man registrere funn av problemarter i den nasjonale databasen Artsobservasjoner, og de blir lett tilgjengelige for de entreprenørene som er gode til å følge opp miljø.
Arbeidet avsluttes med at det lages et kart over de registrerte funnene av fremmede uønskede plantearter i eller nær planområdet. Det blir også laget en tiltaksplan med konkrete råd og krav til hvordan entreprenøren skal unngå at de ulike artene blir spredt under anleggsarbeidet. Ulike arter har ulike spredningsmåter og spredningspotensialer og må derfor bekjempes med ulike metoder.
